Grunnlaget for en tennisspillers kosthold
På vanlige treningsdager og turneringsdager bør kostholdet være balansert. Spilleren trenger karbohydrater, protein, sunne fettstoffer, grønnsaker, frukt og nok væske. Karbohydrater er spesielt viktige i tennis fordi de gir rask energi til starter, slag, lange ballvekslinger og gjentatte akselerasjoner. Praktiske ernæringsguider for tennis forklarer at tennisspillere bør ha nok karbohydrater for å holde glykogenlagre fylt opp, og at protein trengs for restitusjon etter trening.
Gode kilder til karbohydrater: ris, pasta, bokhvete, poteter, havregrøt, brød, bananer, frukt og tørket frukt.
Kilder til protein: egg, kylling, fisk, kjøtt, cottage cheese, yoghurt, ost og belgfrukter.
Sunne fettstoffer: nøtter, avokado, olivenolje og fisk.
Grønnsaker og frukt er ikke bare der for å få tallerkenen til å se sunn ut. De støtter fordøyelsen, vitamininntaket og den generelle helsen.
En annen ytterlighet er også farlig for en ung spiller: å spille nesten uten mat for å føle seg lettere. I praksis fører dette ofte til svakhet, irritasjon, dårligere konsentrasjon og svakere restitusjon.
Vitaminer og mineraler: hva som er viktig for en juniortennisspiller
Vitaminer og mineraler gir ikke rask energi på samme måte som karbohydrater, men uten dem restituerer kroppen dårligere, tåler treningsbelastning dårligere og blir raskere sliten. Kalsium, vitamin D, jern, magnesium, natrium og kalium er spesielt viktige for unge tennisspillere. Hos aktive tenåringer bør man være særlig oppmerksom på kalsium, vitamin D og jern på grunn av vekst, belastning på skjelettet og risiko for mangel.
Kalsium og vitamin D
Kalsium trengs for sterke bein og tenner, normal muskelfunksjon og nervesystemet. I tennis er det viktig på grunn av stadige starter, stopp, hopp, glidninger og raske retningsforandringer. For barn 9-13 år og tenåringer 14-18 år er anbefalt kalsiuminntak omtrent 1300 mg per dag. Gode kalsiumkilder er melk, yoghurt, ost, cottage cheese, kefir, berikede plantebaserte drikker, brokkoli, kål og sardiner eller laks med spiselige bein.
Vitamin D hjelper kroppen med å ta opp kalsium. Det er også viktig for muskler, nervesystemet og generell helse. For barn og ungdom fra 1 til 18 år er den vanlige anbefalingen 15 mcg, eller 600 IU, per dag. Kilder til vitamin D er fet fisk, egg, enkelte meieriprodukter og matvarer som er beriket med vitamin D. Sollys hjelper også kroppen med å produsere vitamin D, men det er ikke alltid riktig å stole bare på sol, særlig om vinteren eller hvis barnet sjelden er ute.
Jern
Jern trengs for å frakte oksygen i kroppen. Ved lavt jernnivå blir spilleren raskere sliten, tåler lange økter dårligere og kan miste konsentrasjonen. For tenåringer 14-18 år er anbefalt jerninntak omtrent 11 mg per dag for gutter og omtrent 15 mg per dag for jenter. For tenåringsjenter er jern spesielt viktig på grunn av menstruasjon og vekst.
Gode jernkilder er storfekjøtt, kylling, kalkun, fisk, egg, lever, linser, bønner, kikerter, bokhvete, spinat, nøtter, rosiner, berikede frokostblandinger og brød. Jern fra plantebaserte matvarer tas bedre opp når det spises sammen med mat rik på vitamin C, for eksempel appelsin, bær, kiwi, paprika, tomat eller brokkoli.
Magnesium
Magnesium er involvert i musklenes og nervesystemets funksjon, hjelper kroppen med normal energibruk og støtter skjelett og restitusjon. For tenåringer 14-18 år er anbefalingen omtrent 410 mg per dag for gutter og omtrent 360 mg per dag for jenter. Kilder til magnesium er nøtter, frø, havregryn, bokhvete, fullkornsbrød, bønner, linser, spinat, bananer og yoghurt.
Det er viktig å ikke se på magnesium som en magisk løsning på alle kramper. Kramper kan henge sammen med tretthet, varme, væsketap, lavt natrium, overbelastning og dårlig restitusjon. Derfor er det bedre å se på hele kostholdet og drikkingen enn å lete etter én tablett.
Natrium og kalium
Natrium og kalium er elektrolytter. De tapes gjennom svette og hjelper kroppen med væskebalanse. På vanlige dager er normal mat som regel nok. Men i varme, lange kamper, ved mye svette eller flere kamper samme dag kan vann alene være utilstrekkelig. Drikke med elektrolytter eller mat som hjelper med å erstatte salt kan være nyttig. USTA sin restitusjonsguide for tennis understreker også at væske og elektrolytter som tapes gjennom svette, særlig natrium og kalium, må erstattes.
Kaliumkilder er bananer, poteter, tørket frukt, yoghurt, bønner, linser og appelsiner. Natriumkilder er vanlig salt mat, supper, salte kjeks og sportsdrikker med elektrolytter. Etter en lang kamp på en varm turneringsdag kan det være bedre å drikke både vann og en elektrolyttdrikk enn bare vann.
B-vitaminer, vitamin C og antioksidanter
B-vitaminer er viktige for energimetabolismen. De gjør ikke spilleren raskere alene, men de hjelper kroppen med å bruke karbohydrater, protein og fett normalt. Kilder er kornprodukter, fullkornsbrød, kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter og belgfrukter.
Vitamin C trengs for immunforsvaret, bindevev og restitusjon. Kilder er sitrusfrukter, kiwi, bær, paprika, brokkoli og tomater. Vitamin A og E og andre antioksidanter bør helst komme fra vanlig mat: grønnsaker, frukt, bær, bladgrønnsaker, nøtter og planteoljer.
Trenger en juniortennisspiller vitamintilskudd?
Hovedregelen er først mat, deretter blodprøver, og bare tilskudd når det faktisk trengs. Det er ikke nødvendig å kjøpe sportsvitaminer bare fordi barnet spiller tennis. Noen stoffer kan også være skadelige i for store mengder. For eksempel bør svært høye doser vitamin D eller jern ikke tas uten lege. NIH gjør det klart at for mye vitamin D kan gi helseproblemer, og at jerntilskudd ikke bør brukes uten behov.
For foreldre er det realistiske valget dette: Hvis barnet ofte er trøtt, restituerer dårlig, blir blekt, ofte er syk, klager over svakhet eller plutselig mister utholdenhet, ikke start med tabletter. Snakk med lege om prøver. Det kan være full blodtelling, ferritin, vitamin D og andre markører som en fagperson anbefaler.
Et enkelt eksempel på en dag
Frokost: havregrøt + yoghurt + banan + bær.
Lunsj: ris eller pasta + kylling/fisk + grønnsakssalat.
Mellommåltid: cottage cheese eller yoghurt + frukt, eller en sandwich med ost/kalkun.
Etter trening: vann + mat med karbohydrater og protein.
Middag: poteter/bokhvete/pasta + egg/fisk/kjøtt + grønnsaker.
I varme eller under lange kamper: vann og elektrolytter, særlig hvis spilleren svetter mye.
Konklusjonen er enkel. Vitaminer og mineraler er viktige, men rollen deres er ikke å erstatte normal mat. De støtter vekst, helse, restitusjon og stabilt spill. Det beste kostholdet for en juniortennisspiller er ikke tabletter, men regelmessig mat: kornprodukter, kjøtt eller fisk, egg, meieriprodukter, grønnsaker, frukt, belgfrukter, nøtter og nok væske.